ExtraStiftelsen våren 2017

NDF fikk inn mange gode søknader som er skrevet av personer med personlig motivasjon for at prosjektet skulle få midler og gjennomføres. Det betyr ofte gode resultater ved tildelinger. NDF er en organisasjon av og for døve, hørselshemmede og andre tegnspråklige!

Åtte søknader ble innvilget i denne runden.

Dansekurs og dansefest for døve

Samarbeidet mellom døve, Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Norsk Døvemuseum. representerer utradisjonelt tilgjengeliggjøringsarbeid i museer som utfordrer fordommer og lærer dans til den kulturelle minoriteten døve. Det vil skapes nye kunnskaper om læring av folkedans til døve og inkludere døve i dans som fritidsaktivitet, som er vist å gi helsefremmede effekt. En formidlingsinstallasjon/film ved Norsk døvemuseum vil gi langtidsformidling av dans av og med døve.

Info rus/avhengighet på norsk tegnspråk

Det finnes ikke informasjon om rus og avhengighet på norsk tegnspråk. Rus og avhengighet er et like stort, om ikke større, problem blant døve som blant hørende. Når døvemiljøet er lite, kan det også være vanskelig å snakke om det - "alle kjenner alle". Det fins informasjon om rus tilpasset hørende, men døve har varierende leseferdigheter. Ikke alle kan tilegne seg informasjonen om den er i form av tekst. Hørende har også stor tilgang til informasjon som døve ikke har, det kan være f.eks. høre på radio, eller uformell prat - samtaler på arbeidsplass eller med naboen. Tegnspråklig info trengs.

STUDENTHÅNDBOK FOR DØVE

Som døve studenter møter vi utfordringer og hindringer relatert til vår hørsel. Med dette som bakgrunn vil vi gjennom prosjektet forbedre studenthverdagen til døve som tar høyere utdanning. Nå finnes det ingen veiledningshefter som informerer døve studenter om deres rettigheter. Dette er noe som vi vil endre på ved å ha døve studenter som målgruppe og jobbe for deres rettigheter og samtidig forbedre deres studiehverdag. Vi ønsker å forbedre informasjon om døve studenter, som kan føre til bedre kvalitet på informasjon hos lærestedene. For å løse dette trenger vi en håndbok for døve studenter.

Styrk språket de to første årene

Barn i 0-2 års alderen går gjennom det mange språkforskere kaller for ”den kritiske perioden for språkopplæring”. Barn er ekstra mottakelige for språk i denne alderen. Det er gjentatte ganger påvist at en forsinket språkutvikling i «den kritiske perioden» fører til at barn får en svekket språkutvikling som varer helt til de er voksne; de klarer aldri å ta igjen andre barn med normal språkutvikling. Barn med spesielle behov er spesielt utsatt. Forskning av ulike hold viser at tegnspråk hjelper barn med spesielle behov på flere måter.

Barnas tegnspråklige møteplass

Det finnes forskjellige statlige og frivillige aktører som jobber inn mot døve og hørselshemmede barn. Døveforeningene og døvekirkene er frivillige organisasjoner og tegnspråklige arena. Der lever tegnspråkkulturen, men døve barn og unge sliter ofte med å finne sin tilhørighet der og å vedkjenne seg sin egen døvhet. Tegnspråklige er en minoritet og det å vedkjenne sin tilhørighet til denne minoriteten er en prosess som gjerne sammenliknes med det å vedkjenne seg til en seksuell minoritet, å komme ut av skapet, med alle de utfordringene som ligger i dette i tillegg til selve funksjonshemming.

Få fram forbilder!

Døve og hørselshemmede har gjennom alle tider opplevd å bli frarådet å velge sin drømmeutdanning eller jobb – fordi de ikke kan høre. I dagens samfunn utdannes det døve journalister samfunnsvitere, jurister, filosofer og økonomer. Gode rollemodeller og forbilder er noe alle trenger. Dessverre er det alt for få døve/hørselshemmede som i dag er integrert i vanlige skoler som har tilgang til slike rollemodeller og forbilder fordi de har fått svekket sin kontakt med et miljø hvor dette fins.

Døv på arbeidsplassen

Arbeidslivet blir tøffere. Kommunikasjon, eller snarere mangel på sådan, er en spire til mange
unødvendige problemer på arbeidsplassen – problemer som vi mener med letthet
kunne vært unngått med enkle virkemidler. Men uten kunnskap hos døve og andre involverte er det vanskelig å løse problemene. Sakene vi har sett de senere årene har ofte vært kompliserte og selv erfarne advokater og dommere sliter med å se de egentlige problemstillingene og løsningene. Dette er ofte fordi fagfolk mangler kunnskap om døve og hvilke løsninger som finnes.

Kunnskap, vårt felles ansvar

Det eksisterer ikke en egen forskningsinstitusjon som forsker på tegnspråk og døve/hørselshemmede i Norge. Det er derfor svært lite kunnskap om døve/hørselshemmede eller tegnspråk hos vanlig folk. Forskning viser at dersom storsamfunnet har negative holdninger til en minoritet, vil minoriteten absorbere dette negative synet på seg selv. I dag har vi mye forskning som gir støtte til en positiv oppfatning av tegnspråk og døve/hørselshemmede. Problemet er at denne forskningen stort sett ikke er norsk, og lite kjent blant vanlige nordmenn, selv i hørselfaglige miljøer. 

____________________________________________

Gratulerer til alle som fikk prosjektmidler! Avslåtte prosjekter skal få tilbakemelding fra ExtraStiftelsen. Ikke gi opp og prøv igjen neste runde som er 15. september :-)